AIFokus
Generativ AI

Kan en AI gjenskape noen som har dødd? Sørgeroboter forklart

O
Ole Gunnar Hellenes··8 min lesing

Sist faktasjekket:

En solid samtaleboble koblet med en tynn strek til en oppløst boble av prikker viser en simulert samtale.

Kort oppsummert

Ja, i den forstand at en KI kan etterligne stemmen eller skrivestilen til en avdød person, men den vekker ingen til live igjen. Slike “sørgeroboter” er allerede et kommersielt produkt som flere selskaper tilbyr. Forskere advarer blant annet mot forlenget sorg og uklart samtykke, men forskningen har ennå ikke noe entydig svar på om de hjelper eller skader.

Hva er en sørgerobot, konkret?

En sørgerobot er en KI-drevet chatbot, stemme eller video-avatar som er trent på det en avdød person etterlot seg. Materialet er typisk tekstmeldinger, innlegg på sosiale medier, lydopptak, videoer og bilder. På engelsk kalles slike roboter “griefbots” eller deadbots. Ut fra dette materialet kan et selskap bygge en digital simulering som kan “svare” i den avdødes navn. Svarene kommer skriftlig eller muntlig, og i noen tilfeller fra en video-avatar du kan se og snakke med.

En dokumentstabel med et tynt talebobleomriss over viser materialet en sørgerobot bygges på.

Det er viktig å presisere hva dette ikke er. Ingen blir faktisk vekket til live, og det finnes ingen bevissthet bak. Det er en statistisk simulering som bygger på mønstre i materialet personen etterlot seg. Derfor kan simuleringen lage nye setninger som personen aldri sa, men som “høres ut som” personen. Den gjengir altså ikke bare gamle opptak.

I Kina er denne bransjen allerede kommersielt utbredt. Der betaler sørgende familier opp mot 15 000 kroner for å få laget en KI-avatar av en de har mistet, ifølge Aftenpostens dekning av fenomenet.

Hvorfor bruker folk dette?

Spørsmålet “Har noen her prøvd å lage en gjenskapelse av en avdød person?” har dukket opp gjentatte ganger i ulike nettmiljøer de siste årene. Det kommer både fra folk som selv har klonet stemmen til en avdød forelder fra gamle lydklipp, og fra journalister som undersøker fenomenet. Motivasjonen varierer mye fra person til person, og forskningen legger vekt på at reaksjonene er sammensatte og ikke bare negative:

  • En følelse av trøst eller nærhet. En mann laget en chatbot av forloveden sin åtte år etter at hun døde, og opplevde det som en hjelp til å bearbeide sorgen og gå videre. Forskning.no viser til saken, som først sto i San Francisco Chronicle.
  • En erstatning for et fysisk minne, litt som å se på et gammelt fotografi, bare at du kan samhandle med det. Flere brukere som selv har prøvd dette, beskriver det som en forlenget avskjed og ikke som en illusjon om at personen faktisk er tilbake.
  • En kommersiell industri i vekst. Dagsavisen har dekket hvordan teknologiselskaper allerede tjener store summer på digital sorg. Det tyder på at etterspørselen er reell og voksende, og at dette er mer enn et nisjefenomen.

Hva sier forskere og etikere?

Forskning.no har omtalt en studie fra University of Cambridge som bruker et hypotetisk eksempel for å vise risikoen. I eksempelet mister et barn moren sin og får tilgang til en KI-chatbot laget med hennes stemme og video. Chatboten forvirrer barnet ved å late som om moren fortsatt lever. Ellers handler bekymringene fra fagmiljøet i hovedsak om tre ting:

  • Risiko for forlenget eller komplisert sorg. Nora Freya Lindemann er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Osnabrück i Tyskland. Hun har foreslått at sørgeroboter i noen tilfeller bør vurderes som medisinsk utstyr, fordi de kan påvirke såkalt “prolonged grief disorder”. Det er en fastsatt diagnose for forlenget, sykelig sorg. Tanken er at en teknologi som kan påvirke en helsetilstand så direkte, bør kontrolleres på samme måte som annet medisinsk utstyr.
  • Uklare grenser for samtykke. Svært få har uttrykkelig sagt ja, mens de levde, til at materialet deres skal brukes til en digital simulering etter døden. Ifølge flere av kildene i denne artikkelen er det juridiske vernet av avdødes data og utseende fortsatt begrenset i de fleste land.
  • Overgangen fra representasjon til “emulering”. Med emulering menes at roboten etterligner personen. The Atlantic har dokumentert at nyere sørgeroboter ikke bare gjengir det den avdøde faktisk sa. De lager helt nye “minner”, reaksjoner og utsagn som personen aldri hadde. Dermed går teknologien fra å være et slags arkiv til noe langt mer aktivt og etisk komplisert.

Samtidig understreker flere forskere at det ikke finnes noe entydig svar på om dette er skadelig. Reaksjonene varierer fra ekte trøst til ubehag. Feltet er dessuten så nytt at forskningen ennå ikke har et samlet svar på hvem det hjelper, og hvem det kan skade.

Bekymring Hva den handler om
Forlenget eller komplisert sorg Kan påvirke “prolonged grief disorder”, en fastsatt diagnose, foreslått regulert som medisinsk utstyr
Uklare grenser for samtykke De færreste har eksplisitt godkjent, mens de levde, at materialet deres skulle brukes slik
Fra representasjon til “emulering” Nyere sørgeroboter genererer helt nye utsagn personen aldri faktisk sa

Vanlige spørsmål

Er dette det samme som stemmekloning brukt til svindel?

Nei, det er en annen bruk av lignende teknologi. I denne artikkelen mener vi med sørgeroboter et bevisst og ofte kommersielt tilbud som den sørgende selv oppsøker. Stemmekloning til svindel blir derimot gjort mot folk uten at de vet om det. AIFokus har en egen artikkel om stemmekloning brukt til svindelsamtaler, og lenken finner du nederst på siden.

Trengs det mye materiale for å lage en sørgerobot?

Ja. Jo mer tekst, lyd og video en person etterlot seg, jo mer overbevisende og variert kan simuleringen bli. Det er en av grunnene til at fenomenet har vokst, for folk etterlater seg i dag langt mer digitalt materiale enn tidligere generasjoner gjorde.

Finnes det regler for dette i Norge?

I dag finnes det ingen egen lov for sørgeroboter i Norge. Generelle regler for personvern og opphavsrett gjelder trolig i noen sammenhenger. Men rettsområdet er i tidlig utvikling, også internasjonalt og ikke bare i Norge.

Oppsummering og kilder

Det viktigste å huske:

  • En sørgerobot simulerer en avdød person basert på tekst, lyd og video de etterlot seg, ikke en faktisk bevissthet
  • En Cambridge-studie omtalt av forskning.no bruker blant annet et hypotetisk eksempel med et barn som får en KI-chatbot laget med sin avdøde mors stemme, for å illustrere de etiske dilemmaene
  • Forskere har foreslått at teknologien i noen tilfeller bør reguleres som medisinsk utstyr, på grunn av koblingen til forlenget sorg
  • Nyere sørgeroboter genererer helt nye utsagn personen aldri faktisk hadde, ikke bare gamle opptak
  • Det finnes ingen egen norsk lovgivning for dette per i dag, og forskningen har ikke et entydig svar på om det hjelper eller skader

Kilder brukt i denne artikkelen:

Sist oppdatert: August 2026

Se også: Hva er en AI-generert stemme, og hvordan kan du kjenne den igjen? for teknologien bak stemmegjenskaping generelt, AI-stemmekloning: Slik gjenkjenner du en svindelsamtale fra noen du tror du kjenner for misbruk av samme underliggende teknologi, og Hva er en AI-avatar, og hvordan lages en digital tvilling av deg selv? for den nærliggende teknologien brukt på levende personer.

Les også

#generativ-ai#sorgeroboter#ai-etikk