Fremtidens teknologi

Kan KI noen gang forstå følelser, eller bare late som?

O
Ole Gunnar Hellenes··7 min lesing

Sist faktasjekket:

Et fylt signalikon og et tomt, stiplet sirkelomriss viser skillet mellom kognitiv og emosjonell empati hos KI

Kort oppsummert

Nei, dagens KI-systemer forstår ikke følelser i den forstand at de selv opplever noe. De gjenkjenner mønstre i ordvalg, tonefall og sammenheng som henger sammen med bestemte følelser, og svarer ut fra det. Forskere kaller dette kognitiv empati, og det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for at KI faktisk føler med deg.


Dette er et smalere spørsmål enn “kan KI tenke selv”

Vi har tidligere skrevet mer generelt om hvorvidt kunstig intelligens kan tenke selv. Det spørsmålet handler om resonnering og bevissthet i bred forstand. Denne artikkelen er smalere, for den handler bare om følelser. Kan en KI forstå hva du føler, og ikke bare svare “riktig” på det? Spørsmålet henger også sammen med om du kan bli følelsesmessig avhengig av en KI-chatbot. Hvis chatboten bare simulerer empati uten å kjenne noe selv, endrer det hvordan du bør tolke den tilsynelatende omsorgen den viser.


To helt forskjellige typer empati

Innen psykologi og forskning på kunstig intelligens skiller man gjerne mellom to typer empati. Forskjellen mellom dem er avgjørende for å svare på spørsmålet i denne artikkelen:

Type empati Hva det er Har dagens KI dette?
Kognitiv empati Evnen til å forstå og forutsi hva noen andre føler, basert på signaler som ordvalg, ansiktsuttrykk eller sammenheng, uten at du selv deler følelsen. En type mønstergjenkjenning Ja, kan etterligne dette godt
Emosjonell (affektiv) empati Å faktisk føle noe av det den andre føler, en opplevd, indre tilstand, ikke bare en riktig vurdering av situasjonen Nei, ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde dette

Et kort med to rader, et fylt signalikon øverst og et tomt sirkelomriss nederst, illustrerer tabellens to typer empati Kognitiv empati kan KI etterligne godt. For emosjonell empati finnes det ikke vitenskapelig grunnlag.

Fagmiljøene som forsker direkte på dette, er enige om ett punkt. Dagens KI-systemer blir stadig flinkere til å etterligne kognitiv empati. De kjenner igjen følelsesmønstre i tekst og svarer med et språk som oppleves omsorgsfullt og relevant. Men det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde at et KI-system har emosjonell empati. Emosjonell empati forutsetter en subjektiv, opplevd tilstand, og dagens systemer har ikke vist tegn til å ha noe slikt i det hele tatt.


Feltet har et navn: affective computing

Folk har lenge prøvd å bygge systemer som kan gjenkjenne og reagere på menneskelige følelser. Feltet kalles gjerne affective computing, eller følelsesberegning på norsk, og det ble et eget forskningsområde allerede på 1990-tallet. I dag brukes teknikker fra feltet i alt fra chatboter i kundeservice til apper som prøver å oppdage tegn på nedstemthet i talemønster. Systemene analyserer observerbare data som ord, toneleie, ansiktsuttrykk eller skrivemønster. Så kobler de dataene statistisk til kjente følelsesuttrykk. Det er avansert mønstergjenkjenning, men ingen indre, opplevd forståelse av hva følelsen faktisk innebærer.

Et ikonkort med bølgelinje, forstørrelsesglass og signalikon viser hvordan affective computing analyserer mønstre Signalet analyseres og gir et mønstertilpasset svar, helt uten noen indre opplevelse underveis.

Noen forskere kaller resultatet en form for illusjon. Systemet kan bli stadig bedre til å virke som om det forstår, men den subjektive opplevelsen som ekte forståelse bygger på, oppstår aldri. En analyse i et fagfellevurdert tidsskrift kaller dette “medfølelsesillusjonen”. Med det menes risikoen for at simulert empati blir så overbevisende at folk oppfatter den som ekte. Det finnes likevel ikke vitenskapelig belegg for at det ligger en indre, følt tilstand bak.


Hva sier norske forskere?

Norsk fagdebatt følger samme linje som den internasjonale forskningen. Forsker Nikolai Olavi Czajkowski har skrevet en invitert kommentar i Tidsskriftet, som er det vitenskapelige tidsskriftet til Den norske legeforening. Der skriver han at en chatbot som ChatGPT ikke føler noen reell empati, selv om samtalen kan oppleves slik for brukeren. Et debattinnlegg i Digi.no sier det samme rett ut: “Empati er en menneskelig egenskap som innebærer å forstå og dele andres følelser, noe dagens KI-systemer ikke kan sies å være i nærheten av.” Begge peker altså på det samme skillet. Opplevelsen av å bli forstått er ofte ekte og verdifull for brukeren, men selve forståelsen på den andre siden er ikke det.


Hvorfor spiller dette en rolle i praksis?

Spørsmålet har direkte betydning for hvor mye du bør stole på en KI som virker omsorgsfull, særlig når du er i en sårbar situasjon. Det påvirker også hvor lett du kan utvikle et parasosialt forhold til noe som bare later som det bryr seg. Et system som etterligner mønstre uten å forstå deg, har ingen egen interesse av at det går bra med deg. Det har ingen erfaring å trekke på utover treningsdataene, og det kan ikke bekymre seg hvis svaret viser seg å være feil. Derfor bør du ha det i bakhodet når du vurderer rådene eller trøsten det gir. Samtidig er ikke simulert empati nødvendigvis verdiløs, for den kan oppleves som en hjelp der og da. Poenget er bare å vite hva du faktisk har med å gjøre.


Vanlige spørsmål

Kan en KI-chatbot lyve om at den bryr seg?

Ikke i vanlig forstand, for å lyve forutsetter en hensikt. Systemet er trent til å lage språk som ligner omsorgsfulle og empatiske svar, men det ligger ingen indre motivasjon eller bekymring bak.

Vil KI noen gang kunne utvikle ekte følelser?

I dag finnes det ingen vitenskapelig enighet om hvorvidt det i det hele tatt er mulig. Det finnes heller ingen godkjent metode for å måle om et system faktisk har en subjektiv opplevelse. Derfor er spørsmålet fortsatt åpent og omdiskutert blant forskere.

Er det galt at en chatbot later som den forstår følelsene mine?

Ikke nødvendigvis, men det er lurt å være bevisst på forskjellen. Forskerne bak PMC-analysen nevnt over peker konkret på åpenhet som et nødvendig grep, slik at et KI-system tydelig signaliserer at det er kunstig og at empatien er simulert, ikke ekte og delt. Vet du det på forhånd, kan du bruke chatboten med riktige forventninger.

Hvordan skiller dette seg fra spørsmålet om KI kan bli følelsesmessig avhengighetsskapende?

Denne artikkelen handler om hva KI-en faktisk kan, altså om den forstår følelser eller ikke. Følelsesmessig avhengighet handler om hva som skjer med deg som bruker over tid. Det gjelder uansett om KI-en “forstår” deg eller bare simulerer det overbevisende.


Oppsummering og kilder

Det viktigste å huske:

  • Kognitiv empati (gjenkjenne og forutsi følelser) skiller seg fra emosjonell empati (faktisk å føle med noen)
  • Dagens KI kan etterligne det første godt, men det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at den har det andre
  • Feltet affective computing har forsøkt å bygge følelsesgjenkjennende systemer siden 1990-tallet
  • Norske forskere (Tidsskriftet, Digi.no) bekrefter samme skille som internasjonal forskning
  • Spørsmålet om KI noen gang kan utvikle ekte, subjektive følelser er fortsatt vitenskapelig uavklart

Kilder brukt i denne artikkelen:

Sist oppdatert: August 2026

Les også

#fremtidens-teknologi#kunstig-intelligens#chatbot